NRK Meny

Norge tjener store penger på krigsdroner

Norske bedrifter tjener flere hundre millioner på militære droner. Deler av teknologien brukes også i krig.

Publisert: 28.05.2013

Av: Even Kjølleberg og Glen Imrie

Det ligger store penger i militære droner. Bare i fjor brukte verden over 30 milliarder kroner på slike maskiner, og den forventede veksten er enorm.

For den globale våpenindustrien har det åpnet seg et eventyrlig nytt marked, som også norske bedrifter har siktet seg inn mot. Prox Dynamics, Kongsberg Defence, Nammo og Chemring Nobel er bare noen av navnene på lista over hjemlige selskap som utvikler og selger militær droneteknologi.

De siste årene har en rekke norske bedrifter landet kontrakter eller avtaler verdt flere hundre millioner. Det meste av teknologien brukes i ubevæpnede observasjonsdroner, men norske selskap produserer også deler og teknologi til raketter og bomber som brukes på angrepsdroner.

Bildet over: Asker-firmaet Prox Dynamics leverte nylig mini-droner av typen Black Hornet til det britiske forsvaret. Her er en av de norskproduserte overvåkingsdronene på oppdrag i Afghanistan.

Les: Norske våpenprodusenter utstyrer amerikanske droner i Afghanistan

– Bør ikke stole blindt på allierte

Norsk droneteknologi blir hovedsaklig solgt til våre nære allierte, spesielt USA og Storbritannia. Etter all sannsynlighet blir deler av denne eksporten brukt i krig, også i den omstride dronekrigen i land som Pakistan, Afghanistan og Jemen.

Etter det norske regelverket er dette lovlig. Flere setter imidlertid spørsmålstegn ved om Norge skal bidra til en virksomhet som av mange blir betegnet som både umoralsk og ulovlig.

Rådgiver Hilde Wallacher i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp mener det blir stilt for få kritiske spørsmål til hvordan norske våpen og våpenteknologi blir brukt.

– Bruk av droner i krig befinner seg i en etisk gråsone, mener Hilde Wallacher i Kirkens Nødhjelp.
Foto: Privat

– Bruken av droner har bare gjort dette enda tydeligere. Når vi ser de store sivile tapene slike våpen resulterer i, mener jeg Norge ikke bør eksportere denne typen produkter til for eksempel USA, sier hun til NRK.

Uavhengige humanitære organisasjoner anslår at flere tusen har blitt drept i droneangrep siden 2001. Ifølge organisasjonen Investigative Journalism, skal amerikanske droner ha drept opp mot 3500 mennesker bare i Pakistan.

– Norge har uttalt at vi ikke legger oss opp i hva våre nære allierte bruker disse produktene til. Vi mener denne vurderingen er basert på en tillit vi på ingen måte mener er rettferdiggjort, sier hun.

Kirkens Nødhjelp har lenge etterlyst bedre kontroll med norsk våpeneksport, spesielt gjelder dette til våre nærmeste allierte, som USA og andre NATO-land.

Relatert sak

Er USAs dronekrig lovlig?

– Norge befinner seg i en situasjon som er potensielt problematisk, fordi bruk av droner befinner seg i en etisk gråsone. Regelverket for denne typen våpen er ennå ikke godt nok, mener Wallacher.

Hvem kan importere våpen fra Norge?

Tre landgrupper er retningsgivende for Utenriksdepartementets vurdering av hvem som kan motta forsvarsmateriell fra Norge.

Landgruppe 1 er NATOs medlemsland og de nordiske land, samt andre land som etter en grundig vurdering kan godkjennes av departementet som mottakere av våpen og ammunisjon.

Landgruppe 2 er land som Norge ikke eksporterer forsvarsmateriell til. Dette er land hvor det er krig eller krig truer, land der det er borgerkrig, land der en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold tilsier at eksport av forsvarsmateriell ikke bør finne sted, og land som FNs sikkerhetsråd har vedtatt sanksjoner mot.

Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1 og 2 som Norge ikke selger våpen og ammunisjon til, men som etter en nøye vurdering eventuelt kan motta annet militært materiell.

Kilde: Utenriksdepartementet

– Ikke problematisk

Ansvaret for hvordan den norske teknologien blir brukt, ligger hos landene som kjøper den, er regjeringens holdning.

CIAs dronekrig

CIAs droneangrep i Pakistan er en del av den amerikanske «Krigen mot terror» som startet etter terrorangrepene 11. september 2001. Droneangrepene skjer også Somalia og Jemen.

Les mer om dronekrigen »

– Vi forventer at alle land som kjøper norske våpen overholder internasjonale regler for krigføring, sier Gry Larsen i Utenriksdepartementet.
Foto: Fotograf Sjøwall

– Det er det enkelte lands ansvar å sørge for at våpenmakt brukes i tråd med humanitærretten og menneskerettighetene. På samme måte som det norske forsvaret er ansvarlig for sin bruk av våpen, er andre lands forsvar ansvarlig for sine handlinger, sier statssekretær Gry Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet til NRK.

– Ifølge Bureau of Investigative Journalism har amerikanske droner drept opp mot 3500 mennesker i angrep bare i Pakistan, mange av dem sivile. Kan du garantere at norske droner, deler og teknologi ikke er brukt i denne krigen?

– Norge produserer ikke våpenbærende droner. Eksport av deler og teknologi er underlagt et strengt eksportkontrollregime som et enstemmig Storting står bak, sier Larsen.

Norsk våpeneksport er i utgangspunktet underlagt strenge regler, det gjelder også militære droner. Hovedreglene er at vi ikke skal selge våpen eller våpenkomponenter til områder i krig eller der krig truer, og at menneskerettighetsspørsmål og demokratiske rettigheter i kjøperlandet skal tillegges stor vekt.

Norge befinner seg i en situasjon som er potensielt problematisk fordi bruk av droner befinner seg i en etisk gråsone. Regelverket for denne typen våpen er ennå ikke godt nok.

Hilde Wallacher, Kirkens Nødhjelp

Men når Norge selger våpen eller våpendeler til sine NATO-allierte kreves det ingen garanti for at de ikke blir brukt i krigshandlinger. Våpen som inneholder norske komponenter kan også bli videresolgt uten norsk samtykke.

– Så lenge bedriftene følger det strenge norske regelverket for eksport av forsvarsmateriell, så er ikke dette problematisk. Vi forventer at alle land lever opp til internasjonale forpliktelser og humanitærretten, sier Larsen.

Produserer til bomber og raketter

Mange av selskapene NRK har vært i kontakt med, kan eller vil ikke spesifiere hvem de selger til, eller hvordan produktene brukes. Flere vil bare si at de leverer til det militære dronemarkedet.

Det meste av teknologien norske bedrifter eksporterer til utlandet brukes til ubevæpnede droner som brukes til observasjon og rekognosering, men det er også klart at flere lager deler til våpensystemer som brukes på de våpenbærende dronene.

Det norske firmaet Chemring Nobel leverer motorene til de omstridte Hellfire-missilene som brukes på amerikanske kampdroner av typen Reaper og Predator.
Foto: Ethan Miller / AFP

Hurum-firmaet Chemring Nobel har i mange år levert drivstoffet til missilsystemet Hellfire. Disse panserbrytende missilene er uten sammenligning det vanligste våpensystemet på angrepsdronene som brukes i Afghanistan, Pakistan, Jemen og Somalia.

NRK har tidligere omtalt saken, og administrerende direktør i Chemring Nobel, Erlend Skjold, sier han ikke vil kommentere saken ut over det som allerede har blitt publisert.

Delvis statseide Nammo har gjennom sitt datterselskap, Nammo Talley i Arizona, utviklet stridshodet til den laserstyrte bomben Pyro. Ifølge produsenten av våpensystemet, Raytheon, er bomben spesialutviklet for dronene som brukes i Afghanistan, Pakistan, Somalia og Jemen.

– Vi har, gjennom Nammo Talley, vært en av underleverandørene. Jeg kan ikke si noe om hvorvidt dette våpensystemet er i aktiv bruk, eller hvor, slike spørsmål må rettes til Raytheon, sier kommunikasjonsdirektør i Nammo, Sissel Solum.

Raytheon kunne i fjor melde at våpensystemet var ferdig testet, og bare måneder unna aktiv bruk på slagmarken.

Mini-droner fra Asker

En av de mest omtalte produsentene av droner er Prox Dynamics. I en kontrakt verdt inntil 200 millioner leverte Asker-firmaet i fjor små, håndholdte observasjonsdroner som det britiske forsvaret nå bruker i Afghanistan.

– Det vi lager er ikke en våpenbærende drone, men en «flyvende kikkert» som kan brukes hvis for eksempel soldater på patrulje blir angrepet, sier markedsdirektør Ole Aguirre i Prox Dynamics.

Han sier systemet brukes til å skaffe informasjon i pressede situasjoner der man tidligere måtte risikere skader på både sivile og soldater, blant annet gjennom å forsikre at våpen blir rettet mot de som faktisk angriper.

Leverer til NATOs nye droner

Kongsberg-gruppen er på listen over verdens største våpenprodusenter, og er også involvert i militær droneproduksjon. I mai i fjor signerte de en kontrakt verdt 28 millioner euro med amerikanske Northrop Grumman om utvikling og levering av programvare til NATOs nye overvåkingsdrone, Global Hawk.

Kongsberg Defence skal levere programvare til Global Hawk, NATOs nye overvåkingsdrone.
Foto: HANDOUT / Reuters

– Kongsberg står for utvikling av programvare for lagring og håndtering av informasjon fra de nye overvåkingsflyene, forteller kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg-gruppen.

Kongsberg har også engasjert norske underleverandører til dette prosjektet, blant annet Lindesnes-bedriften Applica.

Les: Storkontrakt til Lindesnes-bedrift

Det hevdes at den norske forsvarskjempen leverer også, gjennom selskapet Kongsberg Satellite Services, kart- og meteorologidata som det antas at blant annet blir brukt av amerikanske droner over Afghanistan og Iran.

Norske dronebedrifter

Norske droneprodukter brukes for det meste i ubevæpnede overvåkningsdroner. Bedriftene som er med på kartet, selger produkter til militære droner som kan brukes i krigssituasjoner, men kan også brukes til sivile formål.

Ubevæpnede droner utfører ikke skarpe oppdrag, men brukes blant annet til å identifisere og utpeke mål.

Noen av bedriftene kan eller vil ikke opplyse hvem de selger til, men forteller på forespørsel eller gjennom egne produktpresentasjoner at de retter seg mot det militære dronemarkedet.

CIAs 'dronekrig' i Pakistan